Jeg tar avstand fra de reklamene over og nederst på sidene. Ikke noe jeg kan gjøre med da dette er gratis WEB område.

Copyright © 2009 healere.no/ Walter Andre Råen. Sidene er beskyttet av Åndsverksloven.

Nytt om healing

Lov om alternativ behandling

Leger skal lære om alternativmedisin

Alternativ medisin skal bli pensum for leger og sykepleiere. Skolemedisinere må lære mer om det som lenge har vært tabu.

Regjeringen vil nå øke bevilgningene til forskning på blant annet healing, akupunktur og soneterapi. Statssekretær Elisabeth Aspaker i Helsedepartementet sier at det er viktig at man ser på alternativ behandling med en nysgjerrig og undersøkende holdning.

Fra iår blir det opprettet en informasjonsbank i Tromsø. Her skal blant annet helsepersonell bli veiledet i jungelen av alternative behandlingsformer. Slik kunnskap får man i dag i liten grad i det offentlige helsevesen. Kunnskapsbanken skal ikke drive klinisk rådgivning, kun svare på spørsmål.

Helsedepartementet skal også innføre alternativ medisin som fag på lege- og sykepleierstudiet.

- Dette er konfliktstoff, mye på grunn av manglende kunnskap. Det er på tide med voksenopplæring av erfarne medisinske professorer, sier Jarle Aarbakke, rektor ved Universitetet i Tromsø og selv professor i medisin.

Aarbakke ledet utvalget som fjernet Kvakksalverloven. Det åpnet for mer alternativ behandling, samtidig som det ga myndighetene en mulighet til å få overblikk over minefeltet. Bare to år etter at Kvakksalverloven ble opphevet, blomstrer kontakten mellom alternative behandlere og skolemedisinere.

I Tromsø vokser Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) hurtig. Det finansieres av Helsedepartementet og er organisert som et senter ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø. Professor Vinjar Fønnebø leder en stab på 20 vitenskapelig og administrativt ansatte. De pløyer ny mark, og skaffer seg informasjon om temaer som leger alltid har holdt sterk avstand til.

Forskningssenteret utvikler også undervisningsopplegg. Departementet har som mål at kunnskap om alternativ medisin skal være et fag både ved lege- og sykepleierstudiene.

- NAFKAM har gjort et minefelt til et seriøst forskningsfelt, sa Elisabeth Aspaker da hun i desember 2004 åpnet de nye lokalene til NAFKAM i Tromsø. Hun påpekte at 40 prosent av befolkningen bruker alternativ behandling en eller flere ganger i løpet av livet. Ved å satse på forskning og spre kunnskap, får folk flere muligheter til å velge riktig, sa Aspaker.

I Norge er det over 200 behandlingstilbud innen alternativ medisin. Homeopati, akupunktur, soneterapi, healing og urtemedisin er de mest brukte.

Kilde: Aftenposten

Nyheter

Bruk av alternativ behandling ved norske sykehus

Hver tredje voksne nordmann har minst én gang i livet oppsøkt en alternativmedisiner. Alternativmedisinsk behandling finnes ved om lag hvert fjerde norske sykehus, og utbredelsen har økt merkbart i 1990-årene.

Laila Johansdatter Salomonsen, Sameline Grimsgaard og Vinjar Fønnebø ved NAFKAM, Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, har gjennoført denne undersøkelsen med støtte fra Eckbos Legater og Norges Forskningsråd. Forskerne ved NAFKAM har analysert en stor mengde data som ble samlet fra alle landets private og offentlige sykehus i 2001.

Forskerne konkluderer med at ”Det later til at det skarpe skillet mellom den skolemedisinske og den alternativmedisinske behandlingsarena er begynt å svekkes selv i institusjonshelsetjenesten. Det er et stort behov for kunnskap blant norske sykehusansatte om mulighetene og begrensningene ved de alternativmedisinske behandlingsmetodene. Forskning er viktig i denne sammenheng, for å gi pasientene best mulig forskningsbasert hjelp for sine plager”.

Undersøkelsen ble publisert i Tidsskrift for den Norsk Lægeforening nr. 5 - 2003

Bruk av alternativmedisinsk behandling ved norske sykehus
Laila Johansdatter Salomonsen Sameline Grimsgaard Vinjar Fønnebø
Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 631-3

Sammendrag
Bakgrunn. Hver tredje voksne nordmann har minst én gang i livet oppsøkt en alternativmedisiner. Formålet med denne undersøkelsen er å beskrive bruk av alternativmedisinsk behandling ved norske sykehus.
Materiale og metode. Et spørreskjema ble sendt til sjeflegene ved alle landets sykehus. Sjeflegene ved 105 av 112 sykehus (94 %) svarte, og kontaktpersoner ble intervjuet nærmere. I ett tilfelle hadde utøver bare alternativmedisinsk bakgrunn. De andre utøverne hadde helsefaglig bakgrunn, med stor variasjon i alternativmedisinsk tilleggsutdanning.

Resultater. Alternativ behandling i en eller annen form ble rapportert fra 28 sykehus (27 %), 19 av disse tilbød akupunktur. De resterende alternative behandlingsformene var steriltvannsinjeksjon, oljemassasje, vitaminer i høydose, Nitter-kur, alternativt kosthold, urtemedisin, transkutan nervestimulering, musikkterapi og kunst- og uttrykksterapi. Det første sykehuset startet med alternativmedisinsk behandling allerede i 1975, og økningen i tilbud har vært størst i 1990-årene. Den vanligste begrunnelsen for bruk av alternativmedisinsk behandling var personlig interesse hos en sykehusansatt. Ved ni sykehus definerte de ikke sitt tilbud som alternativmedisinsk behandling.

Fortolkning. Alternativmedisinsk behandling finnes ved om lag hvert fjerde norske sykehus, og utbredelsen har økt merkbart i 1990-årene.

Om lag hver tredje voksne nordmann har fått alternativmedisinsk behandling (1), og mer enn hver femte kreftpasient har prøvd slik behandling som tillegg til den skolemedisinske (2 - 4). Medisinsk personell er i stor grad positive til alternativmedisin, sykepleiere og fysioterapeuter i større grad enn leger (1, 5, 6). 34 - 64 % av norske leger anbefaler/henviser pasienter til akupunktur (5, 7), og hver tiende er selv behandlet med akupunktur (7). Andre alternative behandlingsformer blir brukt og henvist til i mindre grad (5, 8). Sykehusleger er mer skeptiske til alternativmedisinsk behandling enn allmennpraktikere (1, 5).
I England er en alternativmedisinsk utøver en ikke uvanlig førstekontakt ved oppstått sykdom (9), mens andelen brukere av alternativmedisinsk behandling i Tyskland og Belgia er opptil 70 % (10). England er det eneste land i Europa som har alternativmedisinske sykehus finansiert innen offentlig sektor (11). En ikke-systematisk undersøkelse referert i Aarbakke-utvalgets utredning viste at alternativmedisinsk behandling ble praktisert ved seks norske sykehus i 1997 (1). Hensikten med denne undersøkelsen er å beskrive utbredelsen av slik behandling ved sykehus her i landet.

Materiale og metode
Våren 2001 ble et spørreskjema sendt til alle landets somatiske og psykiatriske (private og offentlige) sykehus (N = 112). Skjemaet ble adressert til sjeflegen, og ble returnert fra 105 av 112 (svarprosent 94). Seks av sykehusene som ikke returnerte skjemaet var små enheter underlagt større sykehus eller enheter med spesialfunksjon (f.eks. revmatismesykehus). Sjeflegen skulle oppgi om akupunktur, homøopati, soneterapi, urtemedisin, alternativt kosthold eller annen alternativ metode (med spesifikasjon) var i bruk ved sykehuset. I tillegg bad vi om at eventuell kontaktperson ble oppgitt.
Oppgitte kontaktpersoner ble høsten 2001 kontaktet for et strukturert intervju per telefon. Intervjuet inneholdt spørsmål om årstall og motiv for oppstart, hvilken pasientgruppe som fikk behandling, indikasjoner for behandling, bakgrunn og ev. krav til utdanning av utøverne, pågående forskningsprosjekter tilknyttet behandlingen, interesse for å delta i fremtidig forskningsprosjekt, hvorvidt ansatte tilbys alternativmedisinsk behandling, om informasjon om alternativ behandling ble gitt ved forespørsel fra pasientene og utøvernes egen oppfatning av om de selv drev med alternativ behandling.
Vi oppnådde kontakt med alle sykehusene som hadde oppgitt at de tilbød alternativmedisinsk behandling. Ved fire ble tilbudet ikke lenger gitt, ettersom utøver enten hadde sluttet ved sykehuset eller sluttet med behandlingen på eget initiativ. Ved tre sykehus var utøveren enten langtidssykmeldt eller hadde nylig overtatt behandlingen og kunne derfor ikke besvare spørsmålene. Disse sju sykehusene er ikke inkludert i resultatene fra det oppfølgende intervjuet, men er inkludert i angivelse av antall sykehus som tilbød alternativmedisinsk behandling våren 2001.

Resultater
Spørreskjema
Sjeflegene ved 28 sykehus over hele landet angav at alternativmedisinske behandlingsformer fantes hos dem. 19 steder drev man med akupunktur, ved ett av disse stedene gav man også vitaminer i høydose. Ved to sykehus ble det brukt steriltvannsinjeksjoner til fødende, ved et av disse tilbød man også oljemassasje. Tre sykehus brukte alternativt kosthold, ett av disse tilbød også urtemedisin. De resterende fire benyttet henholdsvis Nitter-kur, musikkterapi, kunst- og uttrykksterapi og transkutan nervestimulering.

Intervju
Intervjudata var tilgjengelig for 21 av 28 sykehus hvor alternativmedisinsk behandling ble rapportert våren 2001. Figur 1 viser antall sykehus som tilbød alternativmedisinsk behandling fra 1975 frem til 2001. Antallet ser ut til å ha økt sterkest etter 1990, spesielt ved sykehus hvor man kun benyttet akupunktur. Motivene for oppstart av alternativ behandling var enten den sykehusansattes sterke tro på metodens effekt som supplement til skolemedisinsk behandling (n = 19) eller etterspørsel fra pasienter (n = 2).
I 12 av 21 tilfeller bekreftet utøver at vedkommende drev alternativmedisinsk behandling, ni av disse tilbød akupunktur. De resterende ni så sin behandling som et supplement til det allerede eksisterende medisinske tilbud i grenselandet mellom alternativ medisin og skolemedisin.
Tabell 1 viser hvilke pasientgrupper som ble behandlet med akupunktur, hvilke indikasjoner behandlingen ble gitt for og yrkesbakgrunnen til utøvere av akupunktur. Sykehusene krevde ingen alternativmedisinsk utdanning for legene, jordmødre måtte ha et formalisert og godkjent akupunkturkurs, fysioterapeutene hadde treårig utdanning i klassisk akupunktur, mens akupunktøren måtte være medlem av «godkjent» forening. Ved ett sykehus kunne en fødende ha med sin egen akupunktør mot at denne kunne vise til «godkjent» utdanning.

Tabell 1 Bruk av akupunktur ved norske sykehus i 2001

Pasientgrupper	Indikasjoner	Utøver
Gravide, fødendeog barselkvinner	Smertelindring	Jordmor
	Bekkenløsning	Sykepleier
	Fødselssmerter	Akupunktør
	Ryggproblemer
	Avspenning
	Brystspreng
	Svangerskapskvalme
	Melkeproduksjonssvikt
	Fastsittende placenta
	Angst
Kroniske smertepasienter	Smertelindring	Anestesilege
Slagpasienter	Skjelett-/muskelsmerter	Lege
	Migrene, hodesmerter	Fysioterapeut
	Herpes og helvetesild

Tabell 2 viser yrkesbakgrunn for utøvere av de behandlingene som ikke innebar akupunktur, hvilke pasientgrupper og hvilke tilstander som ble behandlet. For kostøkonom (treårig), musikkterapeut (toårig) og kunst- og uttrykksterapeut (fireårig deltidsutdanning) måtte eksamen fra de respektive yrkesutdanningene foreligge. For de øvrige behandlingsmetodene hadde utøver fått lokal opplæring.
Tabell 2 Bruk av alternativmedisinsk behandling utenom akupunktur ved norske sykehus i 2001

Behandlingsform/utøver	Pasientgrupper	Indikasjoner
Musikkterapi/musikkterapeut	Gynekologiske kreftpasienter	Ved behov, skape glede
Uttrykksterapi/kunst- og uttrykksterapeut	Psykiatriske pasienter	Angst, depresjoner, selvskading, overgrep, spiseforstyrrelser
Alternativt kosthold/kost-økonom	Alle pasienter	Ønske fra pasienten
Transkutan nervestimulering/fysioterapeut	Amputasjonspasienter, pasienter med smerter eller dårlig blodsirkulasjon	Smertelindring, sårbehandling
Nitter-kur/lege	Kreftpasienter	Palliasjon etter ønske fra pasienten
Vitaminer i høydose/sykepleier	Visse kreftpasienter	Ønske om økt cytostatikatoleranse
Steriltvannsinjeksjon og oljemassasje/jordmor	Gravide og fødende	Smertelindring, bekkenløsning, fødselssmerter

Diskusjon
Studien viser at om lag hvert fjerde sykehus i landet tilbyr en eller annen form for alternativmedisinsk behandling til noen av sine pasienter. 18 av 28 enheter tilbød kun akupunktur.
Med en responsrate på 94 % er det liten usikkerhet omkring hvor mange norske sykehus som tilbyr alternativmedisinsk behandling.
Vår beskrivelse av utbredelsen av bruk av alternativmedisinsk behandling er basert på den lokale sjefleges definisjon av slik behandling og vedkommendes oversikt over hvilken behandling som tilbys ved sykehuset. I det oppfølgende telefonintervjuet var kun 12 utøvere enige med sin sjeflege i at de tilbød alternativmedisinsk behandling. Slik sett kunne bruken være overvurdert av sjeflegene. Samtidig hadde imidlertid noen utøvere kjennskap til bruk av alternativmedisinsk behandling ved flere sykehus, og i noen tilfeller mer utbredt bruk innen eget sykehus. Omfanget av alternativmedisinsk behandling kunne dermed også ha blitt undervurdert. Vi vet imidlertid ikke hvor mange sykehus som tilbyr, men ikke rapporterer bruk. Vårt totalestimat om bruk på om lag en firedel av norske sykehus kan derfor være rimelig nær sannheten. Dersom akupunktur ikke klassifiseres som alternativmedisinsk behandling, ville anslaget over antall sykehus som tilbyr alternativmedisinsk behandling blitt omtrent ett av ti i stedet for ett av fire.
Av utenlandske studier fremgår det at noen skolemedisinske sykehus i Vesten tilbyr alternativmedisinsk behandling (11 - 13), men noen systematisk oversikt er, så vidt vi har oversikt over, ikke tilgjengelig. I Tyskland benyttes akupunktur ved 77 % av smerteklinikkene (1).
Alternativmedisinske terapiformer og alternativmedisinske terapeuter har ikke noen formell plass i helsevesenet. Det ser likevel ut til at flere norske sykehus introduserer eller stilltiende aksepterer bruk av alternativmedisinsk behandling innenfor sine vegger. Hva dette kan skyldes, er det vanskelig å si, men egenbruken av slik behandling blant medisinsk personell (5 - 8) kan være en viktig faktor. Det oppgitte motiv i denne undersøkelsen for oppstart av alternativmedisinsk behandling var nesten utelukkende den sykehusansattes sterke tro på metodens supplerende effekt. Også på dette området ser det altså ut til at pasientetterspørsel i liten grad styrer innføringen av en ny behandlingsmetode.
Hvis alternativmedisinsk behandling blir mer vanlig på norske sykehus, vil det trolig oppstå en diskusjon om hvem som skal stå for behandlingen. Vår undersøkelse har vist at det hovedsakelig er offentlig autorisert/godkjent medisinsk personell som yter disse tjenestene. Kun i ett tilfelle ble pasienter behandlet av ekstern alternativmedisinsk utøver. Det er dog ikke nødvendigvis skolemedisinere med tilleggsutdanning innen alternativ medisin som er de beste utøvere. Dersom det blir egen autorisasjon for nye grupper av alternativmedisinere, vil utfordringen for norske sykehuseiere kunne bli akutt.
Det later til at det skarpe skillet mellom den skolemedisinske og den alternativmedisinske behandlingsarena er begynt å svekkes selv i institusjonshelsetjenesten. Det er et stort behov for kunnskap blant norske sykehusansatte om mulighetene og begrensningene ved de alternativmedisinske behandlingsmetodene. Forskning er viktig i denne sammenheng, for å gi pasientene best mulig forskningsbasert hjelp for sine plager.
Denne studien er gjennomført ved hjelp av støtte fra Eckbos legater og Norges forskningsråd.
Litteratur
1. Norges offentlige utredninger. Alternativ medisin. NOU 1998: 21. Oslo: Statens Forvaltningstjeneste, Seksjon statens trykning, 1998.
2. Risberg T, Lund E, Wist E, Dahl O, Sundstrøm S, Andersen OK et al. The use of non-proven therapy among patients treated in Norwegian oncological departments. A cross-sectional national multicentre study. Eur J Cancer 1995; 31: 1785 - 9.
3. Risberg T, Wist E, Melsom H, Kaasa S. Bruk av alternativ medisin blant norske hospitaliserte kreftpasienter. Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 2458 - 63.
4. Risberg T, Lund E, Wist E, Kaasa S, Wilsgaard T. Cancer patients use of non-proven therapy: a 5-year follow-up study. J Clin Oncol 1998; 16: 6 - 12.
5. Aasland OG, Borchgrevink CF, Fugelli P. Norske leger og alternativ medisin. Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 2464 - 8.
6. Risberg T, Kolstad A, Johansen A, Vingerhagen K. Opinions on and use of alternative medicine among physicians, nurses and clerks in northern Norway. In Vivo 1999; 13: 493 - 8.
7. Norheim AJ, Fønnebø V. Doctors' attitudes to acupuncture, and their experience as acupuncture patients. A Norwegian study of 1135 randomly selected doctors. Soc Sci Med 1998; 47: 519 - 23.
8. Pedersen EJ, Norheim AJ, Fønnebø V. Norske legers holdning til homøopati. Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 116: 2186 - 9.
9. Thomas KJ, Nicholl JP, Coleman P. Use and expenditure on complementary medicine in England: a population based survey. Complement Ther Med 2001; 9: 2 - 11.
10. Eisenberg D, Kessler R, Foster C, Norlock F, Calkins D, Delbanco T. Unconventional medicine in The United States. Prevalence, costs and pattern of use. N Engl J Med 1993; 328: 246 - 52.
11. Fischer P, Ward A. Medicine in Europe: complementary medicine in Europe. BMJ 1994; 309: 107 - 11.
12. Elash A. Move into hospital sector another sign of complementary medicine's growing popularity. CMAJ 1997; 157: 1589 - 92.
13. Kemper KJ, Wornham WL. Consultation for holistic pediatric services for inpatients and outpatients oncology patients at a children's hospital. Arch Pediatr Adolesc Med 2001; 155: 449 - 54.

Sykepleiere for alternativ behandling

Kilde:
Unni Nordbrenden, alternativ.no
Publisert: 12.05.06
Sykepleiere i både Norge og Danmark har organisert seg for å fremme arbeid med alternativ behandling.

I Norge har Sykepleiernes Faggruppe i Alternativ medisin, SFA vært organisert siden 1997. Medlemmene er autoriserte sykepleiere som har utdanning i og/eller arbeider med alternative behandlingsformer og holistiske tilnærminger for å fremme menneskers helse og livskvalitet. De ønsker å bygge broer mellom det etablerte helsevesen og alternative terapier til beste for pasienten.

Offisiell anerkjennelse til Dansk organisasjon
Dansk Sygeplejeråd har nylig godkjent et fagligt dansk selskap for sykepleiere, som vil fremme brobygging mellom sykepleie og alternativ behandling.
Selskapet heter ”Fagligt selskab for sygeplejersker til fremme og integration af komplementære terapiformer i sygeplejen”, FS-KOM, og ble stiftet i juni 2005.

Selskapet har blant andet som formål å fremme en profesjonell tilgang til og bruk av alternativ behandling i sykepleien. De ønsker også, i likhet med sin norske søsterorganisasjon, å fremme brobygning og dialog mellem det etablerte helsevesen og alternative behandlingsmiljøer og styrke oppbyggingen av utdannelser i alternativ behandling for sykepleiere.

-Det er en stor glede at det er dannet en dansk organisasjon tilsvarende SFA, sier Ingvild Hombakke, leder av SFA, til alternativ.no.
- Vi er veldig positiv til dette og ser at vi med dette har mulighet for et samarbeid som gjør at vi blir sterkere sammen.

Godkjennelsen av selskapet betyr at sykepleierne fremover blir bedre rustet i forhold til de pasientene som interesserer seg for alternativ behandling.
-Sykepleierne har nå fått en offisiel instans, hvor de kan få konkret kunnskap om det alternative behandlingsområdet. Det er viktig, fordi det ofte er sykepleierne pasientene henvender sig til med spørsmål omkring alternativ behandling”, uttaler sykepleier og nestforkvinne i FS-KOM, Birgitte Rasmussen.

Fokus på samarbeid i SFA
I Norge representerer SFA, Sykepleiernes Faggruppe i Alternativ medisin, en stor bredde av alternative behandlingsformer. Medlemmene er bl.a akupunktører, homeopater, soneterapeuter, aromaterapeuter, polaritetsterapeuter, kinesologer, healere, massører med offentlig godkjent sykepleierbakgrunn. Antall medlemmer har siden oppstart vist en jevn og god stigning, og idag teller organisasjonen 130 medlemmer.

-Vi trenger å lære av hverandre for å være trygge i en utviklingsprosess hvor det mer og mer benyttes alternative behandlingsformer, sier Ingvild Holmbakken. -Vi ønsker å lære fra andre land hvor det er samarbeid mellom skolemedisin og alternativ behandling og ser at vi har unik mulighet til å bygge broer mellom det etablerte helsevesen og alternative behandlingsmetoder.

Leder i SFA, Ingvild Holmbakken

-Vi vil at alternative og holistiske behandlingsformer skal være tilgjengelig for alle mennesker som ønsker å benytte slike tilbud, både innenfor offentlig og privat helseomsorg, sier Holmbakken til alternativ.no.

Faglig standard
SFA har jobbet mye på et politisk plan de senere årene, og har hatt fokus på arbeidet med lov om alternativ behandling og lov om helsepersonell.
Foreningen har en egen forskningskomité og et faglig etisk råd.

Organisasjonen jobber for at det blir utarbeidet faglige standarder for godkjenning av reell og formell kompetanse innen de ulike terapeutiske tilnærmingene som er relevante for sykepleiere.
-På denne måten får vi en seriøs utvikling av det alternative medisinske tilbudet i samfunnet. Vi vil påvirke til klinisk forskning og fagutvikling innenfor alternative behandlingsformer sier Ingvild Holmbakken, leder av SFA.

Sykepleiere og moms
Ett av SFA´s arbeidsområder er å ivareta faggruppens interesser i det helsepolitiske arbeidet. Vi har bl.a jobber med moms-saken. Som sykepleiere har medlemmene et særlig ansvar, også når de utfører alternativ behandling. Uansett er de underlagt retningslinjer som Offentlig godkjent helsepersonell.
-Vi er pålagt å sørge for at behandling vi gir er faglig forsvarlig, og behandling defineres uansett som helsehjelp. Derfor jobber vi for å verne om momsfritaket vi har, sier Ingvild Hombakken til alternativ.no

SFA, sykepleiernes Faggruppe i Alternativ medisin - www.sfa.no

SFA har sitt eget medlemsblad - PÅTRYKK, som de utgir 4 ganger pr. år. Her har de fokus på gode faglige artikler. Tidsskriftet kan også abonneres på av ikke-medlemmer.

Andre organisasjoner for sykepleiere i KAM, Komplementær og Alternativ Medisin:

American Holistic Nurses Association i USA: www.ahna.org - selvstendig organisasjon med 3000 medlemmer - årlige konferanser- stiftet tidlig på 80-tallet - eget forskningstidsskrift.

Royal College of Nursing i England (det engelske sykepleieforbundet) - har egen faggruppe for sykepleiere i KAM og årlige konferanser for sykepleiere i KAM.

Utbrente i Sverige får gratis alternativbehandling

Publisert: 16.12.04

Langtidssykemeldte i Halland får nå fulltids alternativbehandling og -terapi i et halvt år dekket av trygdesystemet i et revolusjonerende prøveprosjekt, forteller Tore Foss i Fritt Helsevalg til alternativ.no Initiativtakerne vil vise at dette er mer effektivt enn tradisjonelle rehabiliteringsformer og kan redusere offentlige helseutgifter med milliardbeløp.

Prosjektet "Kropp och själ i arbetslivet" er et spennende prøveprosjekt i Kungsbacka sør for Göteborg. I en periode på 6 måneder + 4 måneders oppfølging gis 41 langtidssykmeldte med diagnosen utbrenthet fulltids rehabilitering med en rekke alternative behandlingsformer og terapier. Prosjektet har en ramme på 1.5 mill svenske kroner og er finansiert av Försäkringskassan (den svenske trygdeetaten). Dersom det lykkes vil dette allikevel være langt rimeligere enn andre tradisjonelle rehabiliteringstilbud.

Prosjektleder Nicklas Kristenson er ildsjelen som fikk det hele i stand. Hans visjon er å spre denne rehabiliteringsmodellen til mange land. - Vi setter mennesket i fokus. Rehabiliteringen er basert på grunnleggende helhetsforståelse og naturlige behandlingsprinsipper. Vi har kostholdsveiledning, fysisk trening, yoga og meditasjon, ulike terapier (bevegelse, samtale, selvutvikling, musikk mm), i tillegg til mye tid til bare det å være menneske. En rekke terapeuter og leverandører fra mange land, også Norge, er med i prosjektet.

Når får vi noe slikt i Norge?

For mer informasjon: Fritt Helsevalg www.fritthelsevalg.org

Mensendieck hjelper kvinner med smerter i underlivet

Unni Nordbrenden, alternativ.no
Publisert: 09.04.08

Mange kvinner i alle aldere har smerter i underlivet og bekkenet. Mensendieck reduserer smerter og øker livskvalitet.

Hva er mensendieck
Fortier problemet
Kroppen husker
Studien
Om behandlingen
Mensendieck og akupunktur

Gro Killi Haugstad, fysioterapeut utdannet fra mensendieck skolen og Førsteamanuensis ved Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo har nylig avlagt en doktoravhandling som viser at mensendieck behandling kan hjelpe disse kvinnene.

Gro Killi Haugstad,
Førsteamanuensis ved
Høgskolen i Oslo

-Vi har nå sett at mensendieck gir svært gode resultater, men det er ingen lettvint behandlingsmetode. Det krever egeninnsats men gjør også at kvinnen kan tenke nytt om egen kropp. Pasienten er med på opplegget hele veien, sier Gro Killi Haugstad til alternativ.no

Hva er mensendieck
Mensendieckmetoden ble utviklet av legen Bess Mensendieck. Hun var opptatt av kroppens daglige bevegelser og omgivelsenes innvirkning på kropp og sinn. Pasienten får behandling for sine symptomer og plager basert på en analyse av mulige årsakssammenhenger. Dette er i de fleste tilfeller avgjørende for at behandlingen skal få en varig effekt. Målet med behandlingen er redusert smerte og bedring av funksjonsnivå ved bevisst endring av belastning og bevegelsesmønster.

Fortier problemet
15 prosent av kvinnene som søker hjelp hos allmenpraktiker, forteller om smerter i underlivet. Hele 40 prosent av de som blir henvist til gynekolog har diffuse, kroniske smerter som ikke skyldes organiske funn eller kan forklares ved hjelp av ultralyd eller laproskopi. Noen har så vondt at smertene blir invalidiserende, og statistikken forteller at mørketallene er store.

-Det er kultur for at vi skal mestre og være gode på det meste. Vi strekker oss langt for å virke vellykkede. Derfor er det mange kvinner som har disse problemene som unngår å snakke med legen sin om det, sier Haugstad.

Hun forteller om en ung velutdannet kvinne som hadde smerter i underlivet, særlig i forbindelse med samleie. Dette hadde hun gått med i fem år uten å fortelle noe til sin lege. Hun begrunnet tausheten med at de ikke fant noe konkret i forbindelse med undersøkelser.

Kroppen husker
Mange pasienter som har kroniske underlivssmerter er redde for bevegelse relatert til bekkenområdet. De kan unngå å gå tur, ligge på magen eller å ha sex. De første symptomene på at noe er galt er ofte smerter under eller etter samleie.

Karakteristisk for kvinnene med smerter i underlivet er at de kan ha opplevd stress eller traumer, hatt nyrebekkenbetennelse, tøff fødsel, abort, operasjon, cyste i livmor/eggstokker eller vært utsatt for overgrep.

-Kroppen husker smerte. Disse smertene kan bli kroniske og spre seg utover i kroppen, sier Haugstad.

-En sentral del av behandlingen er å snakke med pasienten om smertemekanismene slik at de får en forståelse av hva som skjer også nevrobiologisk og at de selv kan være med å øke/minske smerteaktiviteten. Etter hvert blir det viktig å få fokus bort fra smerten. Et mål er å få pasienten til å forstå hvordan kropp og sjel henger sammen og også få forståelse for at både indre og ytre stress kan bidra til å øke/redusere smerten. . Det jobbes mye med å få nye mestringsstrategier inn i daglige aktiviteter som hvordan de går, hvordan de står og sitter, hvordan de puster og generelt få dempet redselen for bevegelse.

Studien
Haugstad startet en pilotstudie allerede i 1995 i samarbeid med Rikshospitalet og begynte hovedprosjektet i 1997. 60 kvinner med underlivssmerter deltok i forskningsprosjektet. Gjennomsnittsalderen var 32 år.

Av de som fikk mensendieckbehandling i tillegg til gynekologisk behandling ble alle merkbart bedre etter tre måneder. Smerteopplevelsen gikk kraftig ned. Man så også forbedring på åndedrett, gange, balanse og bevegelse.

I kontrollgruppen som bare fikk gynekologisk behandling var det ingen merkbare forbedringer. I tillegg viste det seg at behandlingsgruppen fikk mindre angst og depresjon, og kunne vise til bedre mestringsevner enn kontrollgruppen.

Etter en periode med behandling (10 behandlinger à en time i uken) hadde kvinnene en behandlingspause på ni måneder før de ble kalt inn til kontroll igjen. Det viste seg at kvinnene var blitt enda bedre, selv om de ikke hadde vært i kontakt med behandler på lang tid.

- Noe som er spesielt viktig i denne behandlingen er at man skal prøve ut de nye bevegelsene inn i daglige aktiviteter, integrere de i hverdagen, og bruke de så mye at de etterhvert automatiseres, sier Haugstad.

Om behandlingen
Haugstad har brukt en mensendieck somatokognitiv* tilnærming. Dette er en metode som nå er utviklet til bruk som behandling av kroniske underlivssmerter hos kvinner. Det er en videreutvikling av mensendieck behandling, hvor ny forskning rundt ”motorisk læring”,”fear avoidence” og ”kinesophobia” er sentral og hvor den korte intervensjonen har mange sammenfallende behandlings prinsipper som også finnes i kognitiv terapi.

Tilnærming etter mensendieckmetoden har som mål å legge til rette for endringsprosesser gjennom en kroppslig læringsprosess. Sentralt i denne læreprosessen står utforsking av bevegelse i egen kropp, med utgangspunkt i mensendieckøvelsene.

I mensendieck somatokognitiv behandling blir det ansett som vesentlig at pasienten selv er en aktiv deltager gjennom hele behandlingen med terapeuten som medvandrer.

Haugstads tilnærming til pasientene er først og fremst aktiv øvelsesbehandling, med blant annet øvelser som går ut på å få nye bevegelseserfaringer og bli bevisst på dyp og rytmisk pust. Pasientene får hjemmeoppgaver, som gjøres som en del av de hverdagslige oppgavene.

Mensendieck og akupunktur
-Kombinasjon av mensendieck, akupunktur og kognitiv terapi har også prøvd ut i et pilot prosjekt på kvinner med underlivssmerter. Her fikk vi lovende resultater, men vi trenger trenger et større materiale for å si noe mer sikkert om effekten sier Gro Killi Haugstad til alternativ.no

*Somato: det som tilhører kroppen. Kognitiv: kunnskapsmessig/erkjennelse.