Jeg tar avstand fra de reklamene over og nederst på sidene. Ikke noe jeg kan gjøre med da dette er gratis WEB område.
Nytt om healing
|
|||
|
|
Nyheter
WHO satser alternativt
SE; http://www.tv2nyhetene.no/magasinet/who-satser-alternativt-2385550.htmlVerdens-pionér spår endringSE;http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/sykehusleder-alternativ-behandling-kan-vaere-bedre-3227126.html
Disse behandlinsformene er helt i tråd med den amerikanske legen og professoren Andrew Weils visjoner. Ifølge TIME Magazine er han en av verdens mest innflytelsesrike personer, og er en hyppig gjenganger som gjest i blant annet Oprah Winfrey-show og Larry King på CNN. Nylig var Weil i Tromsø for å forelese om alternativ behandling. TV2 Nyhetene fikk møte den anerkjente legen og professoren, som tror vi vil se store endinger i sykehusene i årene fremover. Mindre medisinbruk- Jeg tror bruken av medisiner vil gå ned, og at flere leger vil ta i bruk alternative behandlingsmetoder. Metoder som i tillegg er både billigere og mindre skadelige for pasientene, sier Weil til TV 2 Nyhetene.
Og tendensene ser vi allerede ved flere norske sykehus. I tillegg til at alternative behandlinsformer tilbys pasientene, er også aksepten for disse metodene blitt større blant leger og sykehusledere. – Vi ser at man må ha andre tilnærminger enn bare det som har med det rent medisinske, sier avdelingsleder Åsta Myhre ved Smerteklinikken på Universitetssykehuset i Tromsø til TV 2. Hun sier det er flere som bruker medisiner eller som gjennomgår operasjoner som burde vært unngått. – Alternativ behandling istedet for kirurgiske inngrep med andre ord? – Ja, bekrefter hun.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Bruk av alternativ behandling ved norske sykehus Hver tredje voksne nordmann har minst én gang i livet oppsøkt en alternativmedisiner. Alternativmedisinsk behandling finnes ved om lag hvert fjerde norske sykehus, og utbredelsen har økt merkbart i 1990-årene. Laila Johansdatter Salomonsen, Sameline Grimsgaard og Vinjar Fønnebø ved NAFKAM, Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, har gjennoført denne undersøkelsen med støtte fra Eckbos Legater og Norges Forskningsråd. Forskerne ved NAFKAM har analysert en stor mengde data som ble samlet fra alle landets private og offentlige sykehus i 2001. Forskerne konkluderer med at ”Det later til at det skarpe skillet mellom den skolemedisinske og den alternativmedisinske behandlingsarena er begynt å svekkes selv i institusjonshelsetjenesten. Det er et stort behov for kunnskap blant norske sykehusansatte om mulighetene og begrensningene ved de alternativmedisinske behandlingsmetodene. Forskning er viktig i denne sammenheng, for å gi pasientene best mulig forskningsbasert hjelp for sine plager”. Undersøkelsen ble publisert i Tidsskrift for den Norsk Lægeforening nr. 5 - 2003 Bruk av alternativmedisinsk behandling ved norske sykehus Laila Johansdatter Salomonsen Sameline Grimsgaard Vinjar Fønnebø Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 631-3 Sammendrag Bakgrunn. Hver tredje voksne nordmann har minst én gang i livet oppsøkt en alternativmedisiner. Formålet med denne undersøkelsen er å beskrive bruk av alternativmedisinsk behandling ved norske sykehus. Materiale og metode. Et spørreskjema ble sendt til sjeflegene ved alle landets sykehus. Sjeflegene ved 105 av 112 sykehus (94 %) svarte, og kontaktpersoner ble intervjuet nærmere. I ett tilfelle hadde utøver bare alternativmedisinsk bakgrunn. De andre utøverne hadde helsefaglig bakgrunn, med stor variasjon i alternativmedisinsk tilleggsutdanning. Resultater. Alternativ behandling i en eller annen form ble rapportert fra 28 sykehus (27 %), 19 av disse tilbød akupunktur. De resterende alternative behandlingsformene var steriltvannsinjeksjon, oljemassasje, vitaminer i høydose, Nitter-kur, alternativt kosthold, urtemedisin, transkutan nervestimulering, musikkterapi og kunst- og uttrykksterapi. Det første sykehuset startet med alternativmedisinsk behandling allerede i 1975, og økningen i tilbud har vært størst i 1990-årene. Den vanligste begrunnelsen for bruk av alternativmedisinsk behandling var personlig interesse hos en sykehusansatt. Ved ni sykehus definerte de ikke sitt tilbud som alternativmedisinsk behandling. Fortolkning. Alternativmedisinsk behandling finnes ved om lag hvert fjerde norske sykehus, og utbredelsen har økt merkbart i 1990-årene. Om lag hver tredje voksne nordmann har fått alternativmedisinsk behandling (1), og mer enn hver femte kreftpasient har prøvd slik behandling som tillegg til den skolemedisinske (2 - 4). Medisinsk personell er i stor grad positive til alternativmedisin, sykepleiere og fysioterapeuter i større grad enn leger (1, 5, 6). 34 - 64 % av norske leger anbefaler/henviser pasienter til akupunktur (5, 7), og hver tiende er selv behandlet med akupunktur (7). Andre alternative behandlingsformer blir brukt og henvist til i mindre grad (5, 8). Sykehusleger er mer skeptiske til alternativmedisinsk behandling enn allmennpraktikere (1, 5). I England er en alternativmedisinsk utøver en ikke uvanlig førstekontakt ved oppstått sykdom (9), mens andelen brukere av alternativmedisinsk behandling i Tyskland og Belgia er opptil 70 % (10). England er det eneste land i Europa som har alternativmedisinske sykehus finansiert innen offentlig sektor (11). En ikke-systematisk undersøkelse referert i Aarbakke-utvalgets utredning viste at alternativmedisinsk behandling ble praktisert ved seks norske sykehus i 1997 (1). Hensikten med denne undersøkelsen er å beskrive utbredelsen av slik behandling ved sykehus her i landet. Materiale og metode Våren 2001 ble et spørreskjema sendt til alle landets somatiske og psykiatriske (private og offentlige) sykehus (N = 112). Skjemaet ble adressert til sjeflegen, og ble returnert fra 105 av 112 (svarprosent 94). Seks av sykehusene som ikke returnerte skjemaet var små enheter underlagt større sykehus eller enheter med spesialfunksjon (f.eks. revmatismesykehus). Sjeflegen skulle oppgi om akupunktur, homøopati, soneterapi, urtemedisin, alternativt kosthold eller annen alternativ metode (med spesifikasjon) var i bruk ved sykehuset. I tillegg bad vi om at eventuell kontaktperson ble oppgitt. Oppgitte kontaktpersoner ble høsten 2001 kontaktet for et strukturert intervju per telefon. Intervjuet inneholdt spørsmål om årstall og motiv for oppstart, hvilken pasientgruppe som fikk behandling, indikasjoner for behandling, bakgrunn og ev. krav til utdanning av utøverne, pågående forskningsprosjekter tilknyttet behandlingen, interesse for å delta i fremtidig forskningsprosjekt, hvorvidt ansatte tilbys alternativmedisinsk behandling, om informasjon om alternativ behandling ble gitt ved forespørsel fra pasientene og utøvernes egen oppfatning av om de selv drev med alternativ behandling. Vi oppnådde kontakt med alle sykehusene som hadde oppgitt at de tilbød alternativmedisinsk behandling. Ved fire ble tilbudet ikke lenger gitt, ettersom utøver enten hadde sluttet ved sykehuset eller sluttet med behandlingen på eget initiativ. Ved tre sykehus var utøveren enten langtidssykmeldt eller hadde nylig overtatt behandlingen og kunne derfor ikke besvare spørsmålene. Disse sju sykehusene er ikke inkludert i resultatene fra det oppfølgende intervjuet, men er inkludert i angivelse av antall sykehus som tilbød alternativmedisinsk behandling våren 2001. Resultater Spørreskjema Sjeflegene ved 28 sykehus over hele landet angav at alternativmedisinske behandlingsformer fantes hos dem. 19 steder drev man med akupunktur, ved ett av disse stedene gav man også vitaminer i høydose. Ved to sykehus ble det brukt steriltvannsinjeksjoner til fødende, ved et av disse tilbød man også oljemassasje. Tre sykehus brukte alternativt kosthold, ett av disse tilbød også urtemedisin. De resterende fire benyttet henholdsvis Nitter-kur, musikkterapi, kunst- og uttrykksterapi og transkutan nervestimulering. Intervju Intervjudata var tilgjengelig for 21 av 28 sykehus hvor alternativmedisinsk behandling ble rapportert våren 2001. Figur 1 viser antall sykehus som tilbød alternativmedisinsk behandling fra 1975 frem til 2001. Antallet ser ut til å ha økt sterkest etter 1990, spesielt ved sykehus hvor man kun benyttet akupunktur. Motivene for oppstart av alternativ behandling var enten den sykehusansattes sterke tro på metodens effekt som supplement til skolemedisinsk behandling (n = 19) eller etterspørsel fra pasienter (n = 2). I 12 av 21 tilfeller bekreftet utøver at vedkommende drev alternativmedisinsk behandling, ni av disse tilbød akupunktur. De resterende ni så sin behandling som et supplement til det allerede eksisterende medisinske tilbud i grenselandet mellom alternativ medisin og skolemedisin. Tabell 1 viser hvilke pasientgrupper som ble behandlet med akupunktur, hvilke indikasjoner behandlingen ble gitt for og yrkesbakgrunnen til utøvere av akupunktur. Sykehusene krevde ingen alternativmedisinsk utdanning for legene, jordmødre måtte ha et formalisert og godkjent akupunkturkurs, fysioterapeutene hadde treårig utdanning i klassisk akupunktur, mens akupunktøren måtte være medlem av «godkjent» forening. Ved ett sykehus kunne en fødende ha med sin egen akupunktør mot at denne kunne vise til «godkjent» utdanning. Tabell 1 Bruk av akupunktur ved norske sykehus i 2001
Tabell 2 viser yrkesbakgrunn for utøvere av de behandlingene som ikke
innebar akupunktur, hvilke pasientgrupper og hvilke tilstander som ble
behandlet. For kostøkonom (treårig), musikkterapeut (toårig) og kunst-
og uttrykksterapeut (fireårig deltidsutdanning) måtte eksamen fra de
respektive yrkesutdanningene foreligge. For de øvrige
behandlingsmetodene hadde utøver fått lokal opplæring.
Diskusjon
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mensendieck hjelper kvinner med smerter i underlivetUnni Nordbrenden, alternativ.no Mange kvinner i alle aldere har smerter i
underlivet og bekkenet. Mensendieck reduserer smerter og øker
livskvalitet.
|
 Gro Killi Haugstad, Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo |
-Vi har nå sett at
mensendieck gir svært gode resultater, men det er ingen lettvint
behandlingsmetode. Det krever egeninnsats men gjør også at kvinnen kan
tenke nytt om egen kropp. Pasienten er med på opplegget hele veien, sier
Gro Killi Haugstad til alternativ.no
Hva er mensendieck
Mensendieckmetoden ble utviklet av legen Bess Mensendieck. Hun var
opptatt av kroppens daglige bevegelser og omgivelsenes innvirkning på
kropp og sinn. Pasienten får behandling for sine symptomer og plager
basert på en analyse av mulige årsakssammenhenger. Dette er i de fleste
tilfeller avgjørende for at behandlingen skal få en varig effekt. Målet
med behandlingen er redusert smerte og bedring av funksjonsnivå ved
bevisst endring av belastning og bevegelsesmønster.
Fortier problemet
15 prosent av kvinnene som søker hjelp hos allmenpraktiker, forteller om
smerter i underlivet. Hele 40 prosent av de som blir henvist til
gynekolog har diffuse, kroniske smerter som ikke skyldes organiske funn
eller kan forklares ved hjelp av ultralyd eller laproskopi. Noen har så
vondt at smertene blir invalidiserende, og statistikken forteller at
mørketallene er store.
-Det er kultur for at vi skal mestre og være gode på det meste. Vi
strekker oss langt for å virke vellykkede. Derfor er det mange kvinner
som har disse problemene som unngår å snakke med legen sin om det, sier
Haugstad.
Hun forteller om en ung velutdannet kvinne som hadde smerter i
underlivet, særlig i forbindelse med samleie. Dette hadde hun gått med i
fem år uten å fortelle noe til sin lege. Hun begrunnet tausheten med at
de ikke fant noe konkret i forbindelse med undersøkelser.
Kroppen husker
Mange pasienter som har kroniske underlivssmerter er redde for bevegelse
relatert til bekkenområdet. De kan unngå å gå tur, ligge på magen eller
å ha sex. De første symptomene på at noe er galt er ofte smerter under
eller etter samleie.
Karakteristisk for kvinnene med smerter i underlivet er at de kan ha
opplevd stress eller traumer, hatt nyrebekkenbetennelse, tøff fødsel,
abort, operasjon, cyste i livmor/eggstokker eller vært utsatt for
overgrep.
-Kroppen husker smerte. Disse smertene kan bli kroniske og spre seg
utover i kroppen, sier Haugstad.
-En sentral del av behandlingen er å snakke med pasienten om
smertemekanismene slik at de får en forståelse av hva som skjer også
nevrobiologisk og at de selv kan være med å øke/minske smerteaktiviteten.
Etter hvert blir det viktig å få fokus bort fra smerten. Et mål er å få
pasienten til å forstå hvordan kropp og sjel henger sammen og også få
forståelse for at både indre og ytre stress kan bidra til å øke/redusere
smerten. . Det jobbes mye med å få nye mestringsstrategier inn i daglige
aktiviteter som hvordan de går, hvordan de står og sitter, hvordan de
puster og generelt få dempet redselen for bevegelse.
Studien
Haugstad startet en pilotstudie allerede i 1995 i samarbeid med
Rikshospitalet og begynte hovedprosjektet i 1997. 60 kvinner med
underlivssmerter deltok i forskningsprosjektet. Gjennomsnittsalderen var
32 år.
Av de som fikk mensendieckbehandling i tillegg til gynekologisk
behandling ble alle merkbart bedre etter tre måneder. Smerteopplevelsen
gikk kraftig ned. Man så også forbedring på åndedrett, gange, balanse og
bevegelse.
I kontrollgruppen som bare fikk gynekologisk behandling var det ingen
merkbare forbedringer. I tillegg viste det seg at behandlingsgruppen
fikk mindre angst og depresjon, og kunne vise til bedre mestringsevner
enn kontrollgruppen.
Etter en periode med behandling (10 behandlinger à en time i uken) hadde
kvinnene en behandlingspause på ni måneder før de ble kalt inn til
kontroll igjen. Det viste seg at kvinnene var blitt enda bedre, selv om
de ikke hadde vært i kontakt med behandler på lang tid.
- Noe som er spesielt viktig i denne behandlingen er at man skal prøve
ut de nye bevegelsene inn i daglige aktiviteter, integrere de i
hverdagen, og bruke de så mye at de etterhvert automatiseres, sier
Haugstad.
Om behandlingen
Haugstad har brukt en mensendieck somatokognitiv* tilnærming. Dette er
en metode som nå er utviklet til bruk som behandling av kroniske
underlivssmerter hos kvinner. Det er en videreutvikling av mensendieck
behandling, hvor ny forskning rundt ”motorisk læring”,”fear avoidence”
og ”kinesophobia” er sentral og hvor den korte intervensjonen har mange
sammenfallende behandlings prinsipper som også finnes i kognitiv terapi.
Tilnærming etter mensendieckmetoden har som mål å legge til rette for
endringsprosesser gjennom en kroppslig læringsprosess. Sentralt i denne
læreprosessen står utforsking av bevegelse i egen kropp, med
utgangspunkt i mensendieckøvelsene.
I mensendieck somatokognitiv behandling blir det ansett som vesentlig at
pasienten selv er en aktiv deltager gjennom hele behandlingen med
terapeuten som medvandrer.
Haugstads tilnærming til pasientene er først og fremst aktiv
øvelsesbehandling, med blant annet øvelser som går ut på å få nye
bevegelseserfaringer og bli bevisst på dyp og rytmisk pust. Pasientene
får hjemmeoppgaver, som gjøres som en del av de hverdagslige oppgavene.
Mensendieck og akupunktur
-Kombinasjon av mensendieck, akupunktur og kognitiv terapi har også
prøvd ut i et pilot prosjekt på kvinner med underlivssmerter. Her fikk
vi lovende resultater, men vi trenger trenger et større materiale for å
si noe mer sikkert om effekten sier Gro Killi Haugstad til alternativ.no
*Somato: det som tilhører kroppen. Kognitiv:
kunnskapsmessig/erkjennelse.
